
Argentina
Argentina var en
spansk koloni fra
1516 og frem til
1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til
andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningen var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden
1946-
55 var
Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i
1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone
Isabel Perón som ble styrtet av
militærjuntaen i
1976. Dette
militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i
Falklandskrigen i
1982. Etter valget i
1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i
2001. I
2003 ble
Néstor Kirchner valgt som president og landet har opplevd en økonomisk vekst i hans presidentperiode. Nå har akkurat hans kona vunnet valget så Kirchner navnet er fortsatt ved makt.
Den Argentinske
grunnloven stammer fra
1853 og ble sist revidert i
1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på
president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.
Buenos Aires
Byen Buenos Aires ligger ved
Río de la Plata, den traktformede munningen av de store elvene
Rio Paraná og
Río Uruguay i Atlanterhavet på østkysten av Sør-Amerika. Snitthøyden over havet i byområdet er på 25 meter.
Vannet i Río de la Plata i Buenos Aires er svært slamfylt, og elvebunnen er for det meste svært grunn. Dermed er skipsfarten inn til byen avhengig av oppmudrede renner.
Buenos Aires ligger på 34° 36′ sørlig bredde og 58° 23′ vestlig lengde. Vest for Buenos Aires strekker
pampaen, den store, argentinske grassletta seg, en av verdens mest fruktbare jordbruksområder.
Klima
Klimadiagram for Buenos Aires
Buenos Aires befinner seg i den tempererte klimasonen.
Årsmiddeltemperaturen er på 16,9 grader
Celsius, og årsmiddelnedbøren er på 1027 mm.
Årets varmeste måned er januar med en gjennomsnittstemperatur på 23,7 ºC, den kjøligste er juli med 10,5 ºC. Selv midt i den sørlige vinteren synker temperaturen sjelden under null. Snøfall er svært sjelden.
Mest nedbør faller i mars med 122 mm, mens juli er den tørreste med 61 mm.
Økologiske utfordringer
Som en av verdens store metropoler har Buenos Aires tallrike økologiske utfordringer.
Smog er et relativt lite problem på grunn av rikelig med vind. Likevel kan luftforurensingen nå kritiske verdier på grunn av manglende rensing av bilmotorer og industriutslipp. Dette fører til en forhøyet kreftrisiko i befolkningen.
I de trange gatene, omgitt av høye husfasader, er frisklufttilførselen liten. Videre er det svært få grøntarealer i byområdet, og på grunn av stor byggevirksomhet i utkantene blir det stadig færre.
Elvemunningen Río de la Plata er også sterkt belastet av forurensing. Bielvene Riachuelo og Río de la Reconquista, som flyter gjennom byområdet, er nå så forurenset at det ikke er liv igjen i dem. På 1990-tallet forelå det planer for en opprensking av Riachuelo, men til nå har det ikke blitt virkeliggjort. Fram til ca. 1980 kunne man bade i Río de la Plata, og badestranda befinner seg ennå i bydelen Quilmes, men etter flere dødsfall på åttitallet er dette i dag ikke tilrådelig på grunn av forurensingen. På andre siden av elva, i
Uruguay, kan man imidlertid fortsatt bade.
Et annet problem er avfallshåndteringen. Tidligere ble søppelet brent lokalt, ofte som del av oppvarmingen av boligblokkene. I dag gjøres det ikke mer på grunn av forurensingen som oppsto. Avfallet deponeres i en ringformet fylling utenfor byen. Denne fyllinga er til dels tilplantet som grøntareal og kalles Cinturón Ecológico, det økologiske beltet. Problemet med denne formen for deponering er at skadelige stoffer fra avfallet når grunnvannet. I boligområder som grenser til fyllinga er krefthyppigheten dermed større enn normalt.
Historie
Elvemunninga Río de la Plata ble første gang utforsket av den spanske conquistadoren Juan Días de Solís i 1516. Den første bygrunnleggelsen fant sted i 1536, men forsøket ble oppgitt i 1541, og først i 1580 ble den nåværende byen grunnlagt. Den enorme pampaen som omgir byen var gjennom hele kolonitida tynt befolket, og byen hadde på 16- og begynnelsen av 1700-tallet liten betydning. All handel ut fra Buenos Aires måtte gå via Lima i Peru, i følge spanske dekreter.
I 1776 ble byen imidlertid erklært for hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata, og fra da av vokste byen meget sterkt. Fram til 1813 fordoblet byen seg fra 22 000 til 46 000 innbyggere. Under Napoleonskrigene kjempet byborgerne innbitt mot britiske invasjoner, noe som styrket deres selvtillit. I 1810 kastet de dermed ut den spanske visekongen, og fra 1816 var Argentina et selvstendig land.
Fra 1850 av opplevde Buenos Aires en sterk vekst i folketallet på grunn av immigrasjon fra Europa, særlig fra Italia, og ved århundreskiftet bodde det nesten en million mennesker i byen. I 1913 ble den første t-banelinja åpnet, og som følge av 100-årsfeiringa for selvstendigheten i 1916 fikk byen en ny, moderne byplan. I 1857 hadde byen 99 000 innbyggere, i 1880 248 000 innbyggere, i 1903 865 000 innbyggere, i 1928 over 2 millioner. Vi snakker her om kvantesprang.
I 1976 tok de militære makta i Argentina, og titusenvis av mennesker ble bortført og drept. Mødrene til de forsvunne har siden samlet seg på maiplassen i en demonstrasjon for å få vite hva som har skjedd med deres sønner og døtre.
Det økonomiske oppsvinget etter demokratiseringen i 1983 har satt sine spor i byen, med en omfattende byggevirksomhet. En skygge kastet en bilbombe mot den israelske ambassaden i 1992 og attentatet mot et jødisk kultursentrum som drepte 96 personer i 1994.
Argentinas økonomiske krise fra 1998 av har ført til talløse demonstrasjoner i hovedstaden, og piqueteros, demontranter, har blitt en maktfaktor i bybildet. Storbrannen i et diskotek nyttårsaften 2004 drepte 190 gjester, noe som førte til borgermesterens avgang.
As of the census of 2001, there are 12.4 million people residing in the city and residential zones, making Buenos Aires the most populated city in Argentina. The population density is 13.000 hab/km². The racial makeup of the city is 88.9 % White, 2% Black or of African descent, 7% Native American, and 2.1% Asian
Population (
2007 est.): BA City 3.034.161 Whole BA area: 12-13 millions